Kramboden - 99

Da var årtusenets siste Kramboden-tur over, og folk sliter vel ennå med tomhetsfølelsen inne i seg selv. Vi fikk også besøk av Bengt og Lars - et slags sosialt come-back - som begynte i Stemmemyren Idrettshall hvor de vikarierte som lagledere. Enten blir turen opp til hytta lengre og lengre, ellers er det undertegnede som begynner å bli gammel - uansett; mye pusting og pesing ble det før alle var oppe, usikkert hvorvidt Sos.Kom.s forsøk på å lette stigningen med "Pep-talk-plakater" hjalp, eller om det var kilde til irritasjon og invers motivering.

Vi kom oss i allefall opp, og det tok ikke lang tid før de første øl-korkene fløy omkring i stua. Et par spillemøter tok vi oss tid til, møter av mer eller mindre seriøs grad hvor folk sannsynligvis ble mye klokere på ting og tang. Så var det Sos.Kom.'s tur, og tradisjonen tro var det klart for ølstafett. Lag 1 viste seg å være meget sterkt, og feide unna motstand med trakt i munnen og appelsin i tinningen. Premien ble utdelt under middagen, og Champis-flaska gikk runden rundt bordet. 

Middagen ble servert, og folk ble satt til bords - ikke alle gutta var like fornøyde med at de ikke fikk to borddamer, men skuffelsen gikk over etterhvert. Etter massiv fyring i peisen, ble stua rimelig røykfylt under damenes tale, men Jon Harry (les: Gunnar fra Etterlyst) løste luftingsproblemet og rapporterte at ingen skjede var skadd. Katrine holdt herrenes tale på en utmerket måte, og Stian flettet fint inn en container med selvkritikk i damenes tale, som forøvrig var hakket mer avansert i år enn i fjor (sorry, Remi) med akronymer og andre flotte ord - i tillegg til den flotte kildeboka Takt og Tone fra tidlig på 60-tallet. 

Etter middagen var det uorganisert inhalering av alkolhol før badstua ble erklært åpnet. Det tok ikke lang tid før nevnte lokale var fylt til randen av folk som var mer eller mindre fornøyde med egen påkledning, og temperaturen steg kjapt. Man sitter som kjent ikke stille i badstua, og den ene go' sangen etter den andre ble dratt fram i kano-versjon og enklere utgaver. Rosenborg-sanger og Brann-sanger ble satt opp mot hverandre, uten at det falt noen avgjørelse i så måte. 

Limbo-konkurransen fra i fjor ble ført videre i år, og etter mange store idrettslige prestasjoner, måtte Kristine abdisere fra tronen, og overlate den til den nye Limbo-mesteren, Remi. Gratulerer Remi, du er Limbo-mester inn i neste årtusen!! Festen gikk mot endex og Randi kalte alle Kladder og ba oss om å slutte å tøyse.

På uforskammet våken stord-dialekt ble vi vekt i 10-tiden, og oppryddings-sekvensen stod for tur. Enkelte benyttet anledningen til å late som de var i god form og fikk rocket fra seg i forbindelse med ryddingen, mens andre mente de bare kom til å gå i veien for andre, og fant det best å holde sengen. Uansett ble hytta ferdig ryddet i tide - selv om Elin og Mari nok syntes det var litt kjipt å begynne på kjøkkenet alene.. Sos.Kom. innførte en ny tradisjon med å tømme sanitær-anlegget selv, noe spesielt de nye burde sette pris på. Det var tydelig at Stian hadde dårlig samvittighet for dette, i og med at han ble igjen for å skure bøttene - VELDIG BRA INNSATS, STIAN!!

Folk kom seg ned bakken uten synlige skader, selv om Joakim gjennomførte nedstigningen med konstant rørlegger-rompe, til "bak-gående" Marits store latter. Slitne folk kom seg på bussen, og herrelaget begynte sin mentale forberedelse til bortekampen mot Årstad klokken fire. Det skal nevnes at Beate, Berit, Kristine, Tone og Tone - alle sammen Kramboden-deltakere,  tok turen til Laksevåg-hallen for å beskue disse bakrus-pregede herrespillerne slå Årstad i en merkelig kamp - bra prioritering, jenter!!

Da gjenstår det kun å takke alle sammen for turen - regner med å se alle sammen (som fortsatt er igjen) neste år!! Spesiell takk til Berit, Kristine, Jon Harry og Lars Erik i Sos.Kom., som stod på og organiserte en kjempefin hyttetur!!! 

TAKK FOR TUREN!!!

5.oktober - 99

.